08.des.2010 | 21:54

Brenner du inne med noe?

Frykt ikke, bloggmonstret kalle oppfordrer alle som enten har en historie,anbefaling,bokanmeldelse eller bare et dikt å om å sende inn. Jeg har hatt 2 gjesteinnlegg fra før av,men det begynner å bli en stund siden,og lurer på om det er noen som vil sende inn noe? Det kan være bilder, en julefortelling eller kanskje et par julegavetips? Morsomme julefortellinger eller tradisjoner i julen.



Send meg gjerne en mail (ninacg89@gmail.com) med ditt bidrag!

Du kan godt være anonym hvis du har en historie eller beretning å fortelle!



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
27.jul.2010 | 12:51

#2 Gjesteinnlegg: DENNE GÅR UT TIL DEI SOM FALT I KRIGEN

Andre gjestebidragsyter er Chalten, og er en bokanmeldelse/tips.  Boka som hun har lest heter "Hearts in Atlantis" av Stephen King.

Under kommer hennes anmeldelse av boka, bilde og tekst tilhører henne.
Har tillatelse til å publisere dette innlegget. Har ikke endret på noe innholdet,og det er skrevet som hun selv har skrevet det.

DENNE GÅR UT TIL DEI SOM FALT I KRIGEN

Eg begynner å bli sliten
Det er klart at det tar på
å få beskjed om at krigen er over
men krigen er ikkje over
De kommer når me sover
Den har knapt nok begynt sjølv om gjerdet
er så tynt
Kaizers Orchestra - Til Depotet

 

Det tok ikke mange sider før jeg levde i historien, og jeg var raskt overbevist om at Hearts In Atlantis måtte være den beste romanen av Stephen King. For første gang følte jeg Lord of the flies av William Golding kom til nytte og jeg tenkte et par varme tanker om historien jeg ikke var like begeistret for sist vår. Hearts in Atlantis inneholder også referanser til en rekke klassikere inkludert John Steinbecks Of Mice And Men. Mange av referansene hadde jeg kjennskap til, men jeg fikk også en del tips til videre lesing.

"Kill the pig.  Cut her throat."

Lord of the flies - William Golding

Romanen er delt inn i flere deler som skildrer vietnamkrigen og dens konsekvenser fra ulike tidsepoker og gjennom ulike karakterer i ekte Stephen King stil. Etter å ha lest noen titalls sider av del to ble jeg egentlig litt skuffet, lista var lagt mye høyere i den første delen og et usselt kortspill var ikke i nærheten av de "lave mennene i gule jakker". Hjertere og "hunting the bitch" har jeg aldri spilt og side opp og side ned med beskrivelser og regler var i det drøyeste laget for min del. Heldigvis tok historien seg kraftig opp etter kort tid, selv om ingenting kunne slå høydepunktene i del en med annonsene som var hengt opp ned, lapper med forsvunnede kjæledyr, biler som egentlig ikke er biler og naboen Ted som hører hjemme i en annen verden og er på flukt fra "lave menn i gule jakker".

Bortsett fra den første delen med de mest utrolige og overnaturlige skikkelsene som etterligner mennesker er resten av romanen relativt realistisk (selv om til og med dem er troverdige når det er Stephen King som står bak). Forvirrede ungdommer som tar i bruk fredstegnet fordi det er en trend, aktive fredsakivister som til slutt tyr til voldelige metoder for å få oppmerksomhet, et samfunn som ikke lenger forstår hvorfor de er i krig, krigsveteraner som dør, tar selvmord får kreft, fysiske og psykiske skader etter tjeneste i jungelen og tyr til alkohol og medikamenter for å overdøve smertene og samfunnet som ikke tar vare på de skadde.

Om det er den beste Stephen King boka jeg har lest som jeg først var overbevist om er jeg nå usikker på. Hvordan skal en definere den beste? Hva må en ta i betraktning? Hvordan kan en måle noen så dype, troverdige og særegne bøker opp mot en annen? Skal leserglede og det en sitter igjen med være avgjørende? Hva skal en legge størst vekt på? Jeg kan sitte og argumentere, diskutere og krangle med meg selv i flere timer, og jeg kommer aldri opp med en avsluttende konklusjon. Likevel er det liten eller ingen tvil om at Hearts in Atlantis er en av de leste bøkene som har gitt meg størst leserglede og lengsel etter mer.

Love + Peace = Infromation.

Hearts In Atlantis - Stephen King


Takk til Chalten for hennes bidrag,kjempe fint!Klikk her for å besøke hennes fine blogg!
Har du noen bidrag å komme med til bloggen min,sier den ikke neitakk!
**Send en mail til ninacg89@gmail.com (enten det er en personlig historie,dikt,novelle,bilder,sminketips/boktips/filmtips osv).




{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
26.jul.2010 | 13:03

Bidrag #1: Gjesteinnlegg

Første gjesteblogger ut er Sofie,og jeg takker henne igjen for at hun bidrar med sin sterke novelle og dikt. Dette Gjesteinnlegget tar opp et sårt tema for mange unge,nemmelig mobbing. Det rammer dessverre mange tusen,hvis ikke fler i Norge og ellers i verden.  Anbefaler dere å lese novellen og diktet.

Stikk gjerne innom hennes blogg ved å trykke HER.

Novellen og diktet er gjengitt akkurat som hun skrev det,og jeg har tillatelse å publisere dette på min blogg.


Jeg går gjennom gangen på 
skolen. Ser blikkene jeg får mot meg. Hører hviskingen
om meg, egentlig så er det vel ikke hvisking heller,  for den er blitt høyere
nu.. folk bryr seg ikke om jeg hører det, det er nok sikkert det de vil. Folk
jeg går forbi dytter til meg.. ikke vennskapelig men hardt, det er blitt så
normalt nu, ser aldri mer på dem som gjør det jeg vet det så godt fra før. 

Jeg er nesten ute av gangen nu, da kommer r..e til meg."heia stygga, hvordan
kan du tørre å vise deg på skolen så stygg som du er" eller "du kan se nu .....
stygga har gått nu" jeg hører folk flirer.. alle koser seg når de kan slenge
dritten til meg, tror ikke de forsår hvor det sårer, tror ikke de forstår hva
de gjør mot meg, for jeg har jo aldri vist at jeg har brydd meg. Har aldri vist
hva jeg har følt,  men inne i meg rives alt i biter.. alt detter sammen vær gang
jeg hører dette, å det får aldri tid til å bygge seg opp får det blir knust
igjen.. 

Den siste biten ut av skolen ser jeg på veggene.. kan det omentrent utenatt det
som står der... men i dag var det kommet en ny "er det ikke på tide at du dør
snart nu stygga" jeg vet den er til meg, bare jeg blir omtalt som stygga
dessuten er 90 % av alt som står på veggen til meg der. Igjen later jeg som jeg
ikke ser det, vil ikke at folk skal se at jeg bryr meg. Men jeg kjenner at
tårene presser på, men jeg klarer akkurat å holde dem tilbake nu er blitt flik
til det i det siste. Har jo fått god trening. 

jeg er endelig ut av skolen.. men på ingen måte fri fra plagingen.. tenker på å
dra til byen.. men vil ikke klare å lese alt dritten som står på bussestoppet om
meg. Så jeg begynner å går hjem. 

Når jeg kommer inn døren kan i alle fall ikke folk plage meg mer kunne man vel
trodd. Men feil. selv inne i mitt lille trygge hus når de inn. Rett som det er
kommer det inne meldinger på mobilen der det står "du hadde gjort oss en stor
tjeneste vist du tok ditt liv, vi hadde vært deg evig takknemmelig" eller
lignende. Åpner jeg mailen min ser jeg linje på linje men slike ting.. jeg
klarer ikke mer... vil bare slappe av nu.. jeg går bare å surrer til klokken
blir ca 10 legger meg ned men får ikke sove.. eller tankene min den dagen
kommer tilbake.. men nå klarer jeg ikke holde tårene tilbake lenger de kommer
fritt ut. Jeg gråter meg i søvn, men selv i søvne er de der.. ordene gjentas å
gjentas.































Som så alt for mange andre var mobbing noe som preget barne og ungdomssole årene mine. Når jeg gikk ut av ungdomsskolen var jeg langt nede, klarte ikke se  meg selv i speilet. jeg var så sikker på at alt som ble sagt var sant. jeg var redd for og gå ut døra, redd for og bli sett.
jeg startet på vidregående og trodde at nu kansje alt skulle li annerledes at nu sskulle jeg slippe unna, jeg skulle få venner. Men den gang ei jeg havnet i klassen med mange av mine tidligere klassekamerater. Og tro meg ingenting var endret.
Det gikk ikke mange dager før jeg sluttet, ikke snakk om at jeg holdt ut der, og det var jo ingen som kunne bestemme at jeg skulle gå på skole lenger.
Et helt år satt jeg bare inne og var redd for og g ut døra.



Året etter fikk jeg flytte vekk fra byen, jeg fikk en helt ny start der ingen viste hvem jeg var. Mn fortid var det kun jeg som kjente. Jeg fikk mange gode venner og selvtilliten kom rask tilbake men frykten l og lurte enda. jeg mtte jo hjem en gang. dette unne jo ikke vare evig. i julen var jeg hjemme og besøkte mamma. alt var tilbake til det vanlige jeg var s redd klarte ikke gå ut dra. for gudskyld jeg var blitt 18år gammel. når skulle jeg klare og komme over dette?
Jeg dro tilbake til skolen.
Ikke så langt ute på året tikket det inn en melding, det hadde vært en stygg dødsulykke i hjem byen min. navnet på den døde ble ettervært offentliggjort. jeg satt på skolen når jeg hørte det. tårene strømmet jeg klarte ikke holde de tilbake. Jeg prøvde og forklare hvorfor jeg gråt men fikk ikke frem noe. Alle trodde jo jeg hadde mistet en venn. Hvem kunne vel vite at jeg gråt gledens tårer. Alt jeg endelig følte meg fri.
Lederen for mobberne var død, kunne ikke skade meg mer.


Du er borte, du er dø. 
Og vet du hva? Jeg er ikke 
trist. 
Det du har gjort vil jeg 
aldri glemme. 
Jeg håper virkelig du er fornøyd. 
Det og ødelegge et annet 
meneskes liv er ikke lett, 
Men trøst deg, du klarte det. 

Du er borte, du er dø. 

Og vet du hva? Jeg er glad. 
Det du har gjort vil jeg 
aldri tilgi. 
Du knuste et liv, du knuste 
meg. 
Du gikk virkelig innfor det. 
Men trøst deg, du klarte det 

Du er borte, du er død. 

Og vet du hva? Jeg er fri. 
Det du har gjort kan jeg nå 
legge bak meg. 
Nå kan jeg bygge meg selv opp 
igjen. 
Du gikk virkelig inn for det. 
Men jeg trøster meg
For jeg er nå fri og du er 
død.


Klikk her for å besøke Sofies blogg!

Takk Sofie for din novelle/historie og dikt, det er sterkt å lese. Men viser at mobbing er et onde,og at folk burde få opp øyne,og se hva mobbing kan gjøre.

Har fått enda et bidrag,men jeg poster det litt utover dagen. Vil du også bidra med en historie,anbefaling av bøker/filmer/sminke og annet? Send en mail til : ninacg89@gmail.com



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}



ninacg89@gmail.com
Kort fortalt: Er en enkel sjel på 21 år og evig optimist som lever livet som student,her på bloggen får du lite innblikk i min hverdag fylt med mine tanker om alt og ingenting



bloglovin

Meny

♥Om meg
♥Add som venn?
♥Kontakt
♥Blogs I read
♥Replicas-Shop(movie)
♥Widgets
♥Følg meg på
♥Om bloggportrett
♥ Link til den nye bloggen min!

Blogg.noleverer teknologien bak I Nina's verden♥ A blog about my life.Bloggen skrives av © Nina C.(min hverdag i bloggformat)og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Henvendelser kan rettes til hjelp@blogg.no.

Statistikk

Blogglisten

Norske blogger


bloglovin

♥Solstråler idag:
♥Antall solstråler som har vært innom denne uka:

free counters

Besøk gjerne:













hits